Vielse
Vielse
Et ekteskap blir inngått når en kvinne og en mann i vitners nærvær gir hverandre løfte om at de vil leve sammen i ekteskap – og når en godkjent vigselsperson erklærer at ekteskapet har offentlig gyldighet.
En ekteskapsinngåelse kan skje borgelig eller kirkelig – juridisk sett er det ingen forskjell. Men en kirkelig vigsel har et kristent perspektiv i tillegg til den juridiske siden. Handlingen har preg av å være en gudstjeneste. Det blir lest bibeltekster om ekteskapet og det blir bedt for dem som gifter seg. Ektepar som er viet borgelig, kan i ettertid velge å ha en kirkelig forbønnshandling for ekteskapet.

Går dere i giftetanker, men lurer litt på hva som skal til?

Når dere vet litt om når dere kan tenke dere å gifte dere, tar dere kontakt med kirkekontoret der dere / en av dere bor. Dere gjør en avtale om når vielsen skal finne sted, og i hvilken kirke. Kirkekontoret er behjelpelig med å sende og informere om de nødvendige papirer. Det er Folkeregisteret som undersøker om paret som vil gifte seg, oppfyller vilkårene for å inngå ekteskap. Når Folkeregisteret har fylt ut ”Prøvingsattest/Melding om vigsel” kan vielsen finne sted i kirken. Brudeparet skal ha en samtale med presten som skal forrette i vielsen.

Hvis dere vil gifte dere i en annen kirke enn kirken på hjemstedet, tar dere kontakt med kirkekontoret der dere vil gifte dere. Dere må som regel også betale en avgift hvis dere velger vigsel i en annen kirke enn i menigheten dere geografisk tilhører. I Den norske kirke kan dere bare gifte dere i en kirke eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel.

Vigselsordningen som brukes i Den norske kirke, åpner for at brudeparet selv kan være med på utformingen av seremonien. Ordningen gir rom for at noen fra bryllupsfølget kan medvirke ved noen av de liturgiske leddene. En kan legge inn i handlingen musikk eller høytlesning, eventuelt kombinert med tenning av lys. Blant de kulturelle innslagene kan det også åpnes for elementer som understreker brudeparets etniske bakgrunn. Salmer og sanger må på forhånd godkjennes av forrettende prest, og det musikalske stoffet av organist. Både når det gjelder medvirkning fra andre kirkesamfunn og kulturelle innslag, skal de tilpasses vigselshandlingens gudstjenestelige karakter og ikke bryte med Den norske kirkes trosgrunnlag.

Les vår informasjonsbrosjyre.
Er det fortsatt noe du lurer på, så nøl ikke med å ta kontakt.


Lykke til!

Anne-Inger Lunner, sokneprest