Gravferd
Gravferd
Gravferd - avskjed med et liv

Døden er en sikker utgang på dette livet. Det er også en stor overgang, og ofte en krevende tid for de som blir igjen. Kirken ønsker å hjelpe de sørgende gjennom denne tiden.

Det er gjerne veldig stille i kirkerommet før en gravferd. Alles blikk er rettet mot kista, som inneholder et menneske og representerer mange minner. Å samles rundt en kiste kan fremkalle veldig forskjellige, og ofte sammensatte  følelser. Mange gråter over tapet av en av sine nærmeste. En de ikke tror de kan klare seg uten. andre har en klump i halsen på grunn av noe som de ikke rakk å si, eller kanskje ikke synes de skulle sagt.

For mange av de nærmeste blir gravferden avslutningen på noen veldig uvanlige dager. Om døden inntraff plutselig eller om den var ventet, er døden som et vannskille. Dagene etterpå blir ofte fylt med sorg, savn og mange praktiske gjøremål.Tiden rundt en gravferd betyr mye for at mennesker skal ta en følelsesmessig avskjed med den døde.  Fohåpentligvis kan presten bidra til dette. Han eller hun vil som regel ha et personlig møte med de nærmeste, der man snakke om det som har vært.

Minneord, kransepålegging, lystenning, skriftlesing og bønner gir dei som er med, muligheten til  å markere gravferden  som en  viktig hendelse for venner og familie.

Planlegging
Det er vanlig at et begravelsesbyrå tar seg av mye av det praktiske. De pårørende blir gjerne rådet til å ta seg litt tid til å kjenne etter og snakke om hvor stor del av forberedelsene de selv  ønsker å ta del i.

 


Gravferd i Sauherad og Nes Sokn

Hva skjer først?
Dersom et dødsfall skjer på institusjon, finnes det betjening som hjelper til rette med å melde fra til riktige instanser (lege, politi og begravelsesbyrå). Dersom dødsfallet skjer ved en ulykke, vil politiets og hjelpemannskapenes rutiner følges. Skjer dødsfallet i hjemmet eller i annen privat sammenheng, tilkalles lege. Legen utsteder en dødsattest, der det bekreftes at vedkommende faktisk er død og hva dødsårsaken var.

Hvem gjør hva?
Det er nærmeste pårørende som tar ansvar for det som så skjer. Noe av det første som må avklares, er derfor hvem som skal være ”ansvarlig for gravferden”. Dette er en viktig person, fordi vedkommende tar avgjørelsene i spørsmål som har med avdødes ferd mot det siste hvilested å gjøre.

Gravferdsloven foreskriver i hvilken rekkefølge nærmeste familie kan ta ansvar for den som er død og tilrettelegge for seremoni og gravlegging. Dette er: ektefelle, barn (ikke nødvendigvis i aldersrekkefølge), foreldre, barnebarn, besteforeldre, søsken, søskens barn og foreldres søsken. Den ansvarlige må være over 18 år. Dersom det er uenighet mellom familiemedlemmer (med lik rett) om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, tar kommunen (ved rådmannen) den endelige avgjørelsen. Dersom det skulle skje at ingen kan ta ansvar for gravferden (eksempelvis at det ikke finnes nære gjenlevende familiemedlemmer), må kommunen besørge denne. Kommunen kan da kreve utgiftene dekket av dødsboet.

Hvilken rolle har begravelsesbyrået?
I utgangspunktet kan familien selv ordne alt som har med stell av den avdøde og gravferdsseremonien å gjøre. Begravelsesbyråene er imidlertid etablert som private foretak med sikte på å bistå de pårørende i deres arbeid med å gi avdøde en verdig gravferd, og følge opp formaliteter knyttet til dødsfallet. Det er såpass mye å passe på i forbindelse med et dødsfall at de fleste i praksis benytter de tjenestene begravelsesbyråene gir.
    
Byrået kontaktes normalt umiddelbart etter at dødsfallet er inntrådt, og stiller opp til samtale for å gå gjennom alle formaliteter og drøfte praktiske forhold rundt seremonien. Vanligvis har begravelsesbyrået på forhånd hatt kontakt med kirkevergen for å klarlegge når gravferden kan foregå. Begravelsesbyrået noterer opp de vesentligste opplysninger om den som er død; navn, adresse, fødselsdata, nærmeste pårørende/ansvarlig for gravferden, ønsket tid for gravlegging, hvor avdøde ønskes gravlagt, om det skal være begravelse eller bisettelse med kremasjon, om det skal søkes om tillatelse til askespredning, om det ønskes kirkelig medvirkning til gravferden, om det ønskes medvirkning fra annet tros- eller livssynssamfunn mv. I samtalen drøftes det også enkelte detaljer knyttet til selve seremonien; hvilke sanger som skal synges, om det skal innhentes ekstra musikalske krefter (solosang eller -spill). Også valg av grav (om en ny grav eller en festet grav skal benyttes) – eller ønske om gravstedets beliggenhet blir gjerne meldt her.

Begravelsesbyrået melder så de aktuelle opplysningene videre til rette instanser:

  • Tingretten i Nedre Telemark, som utsteder formell dødsmelding
  • Kirkekontoret i Sauherad
  • Det tros- eller livssynssamfunn som familien ønsker bistand fra i forbindelse med forberedelse og gjennomføring av seremonien. I Sauherad er dette vanligvis: Adventistene, Den norske kirke, Human-Etisk Forbund, Jehovas Vitner, Pinsemenigheten Misjonsforbundet, Den evangelisk-lutherske frikirke (DELK).

Hvem fastsetter tidspunktet for gravferdsseremonien?
Gravferd skal etter gravferdsloven foregå innen ti virkedager, og det er Sauherad og Nes sokn v/kirkevergen som tar avgjørelse når det gjelder tidspunktet. Men dette skjer på bakgrunn av den kontakt begravelsesbyrået har med de pårørende. I Sauherad opereres det med noen få unntak fra denne såkalte ”tidagersregelen”. Det er dersom nærmeste pårørende ikke rekker å komme hjem fra utlandet (grunnet rutetider eller manglende kommunikasjonsmidler) eller dersom en av de nærmeste pårørende er i en livsviktig situasjon, der gjøremål ikke kan forskyves (forberedt operasjon, avgjørende eksamen osv). Bekvemmelighetsgrunner, som ukedag/ukeslutt, avbrutt ferie eller omkostninger generelt, vurderes ikke som tilstrekkelig til å fravike lovens tidsfrist. Dersom avdøde blir kremert, skal gravlegging (urnenedsettelse) skje innen seks måneder etter dødsfallet.

Hvor kan gravferdsseremonien foregå?
Det normale i tidligere tider var at begravelser foregikk fra hjemmet, noe som fortsatt er både lovlig og mulig. Seremonien kunne og kan også foregå ute på kirkegården, dersom pårørende ønsker det. Det vanligste i våre dager er imidlertid å gjennomføre seremonien fra et verdig offentlig lokale, tilrettelagt for anledningen. Fra 1960-tallet er det i Sauherad kommune lagt til rette for å benytte Nes og Sauherad gravkapell og begge kirkene til gravferd. I dag er det slik at de som ikke ønsker kirkelig seremoni bruker et av gravkapella. Gravkapella står til rådighet også for andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Dersom det forventes over ca 80 -90 i gravfølget ved en kirkelig seremoni, kan man anmode om at Nes og Sauherad kirke stilles til rådighet.

Valg og feste av grav
Et av de første spørsmålene som må avklares, er hvor i kommunen den avdøde skal begraves. Normalt skjer dette der vedkommende hadde bosted (Sauherad eller Nes).  Man kan ta i bruk en ny grav, som kirkevergen anviser (evt etter ønske fra pårørende). Eller man kan benytte en grav som er festet fra før. Alle har rett til fri grav i kommunen. Dersom det velges fragrav, er denne fri for festeavgift de 20 første årene. Dersom det reserveres en grav (eller to) i tilknytning til denne graven, må en betale feteavgift fra første dag.

Det er to typer festede graver. Det ene er grav som er festet ved siden av en annen grav (eksempelvis at én ektefelle er gravlagt for noen år siden, og det er reservert en grav ved siden av for den andre ektefellen). Det andre er at en festet grav har vært ubrukt i over 20 år. Da kan den benyttes til en ny gravlegging.

Det er den som er formell fester av en grav som tar avgjørelsen om en grav kan benyttes eller ikke, og tillatelsen bør gis skriftlig til kirkevergekontoret. Er det avdøde selv som var fester av den aktuelle graven, er saken normalt avklart – da er graven reservert for ham/henne. Var avdøde fester av flere graver, og en av dem tenkes brukt, er det den som er ansvarlig for gravferden som tar avgjørelse om hvilken av dem som skal benyttes.
    
Alle som dør og blir gravlagt i Sauherad kommune har krav på fri grav i 20 år. Deretter kan graven festes i 5 år av gangen. Men dersom det reserveres grav ved siden av til senere bruk (eksempelvis for ektefelle), betales det for den graven som reserveres. 20 år etter første gravlegging betales det så for begge, og da for 5 år av gangen.

Besøk av prest eller annen ansvarlig for seremonien
Etter at kirkekontoret har fått melding om dødsfallet, samt anmodning om kirkelig medvirkning, kontaktes nærmeste pårørende av lokal prest. Dersom pårørende har ønsket medvirkning fra et annet tros- eller livssynssamfunn, kontaktes pårørende av den som skal forrette i seremonien.
I sørgesamtalen bearbeides dødsfallet, man samtaler om minneordene over avdøde, - og om andre forhold som gjelder selve seremonien.

Graven - etter seremonien
Når en begravelse er over, blir graven fylt igjen av kirkegårdsbetjeningen, og kranser og blomster lagt oppå graven. Slik blir graven liggende noen dager, inntil kranser og blomster begynner å visne. Da er det festeren som har ansvaret for at kranser og blomster blir fjernet. Kirkegårdsbetjeningen markerer også midlertidig med navn på graven hvem som er lagt i den, inntil gravminne (igjen) blir oppsatt på graven. Dette kan først skje seks måneder etter begravelsen har funnet sted, av hensyn til stabiliteten i grunnen.

Kremasjon og urnenedsettelse
Der det velges kremasjon, avsluttes gravferdsseremonien i seremonilokalet; og kisten fraktes til Rjukan eller Skien, der avdøde blir kremert. Etter en tid blir urnen med asken etter avdøde brakt tilbake til Sauherad og levert kirkevergens kontor. Der oppbevares den forsvarlig mens den ansvarlige for gravferden blir kontaktet med tanke på urnenedsettelse. Det blir så avtalt tid og sted for urnenedsettelsen, der de nærmeste gjerne er til stede. Det er vanligvis kirketjener som sammen med pårørende foretar urnenedsettelsen ved en enkel høytidelighet. Det skal alltid være minimum to personer tilstede ved en urnenedsettelse.

Hvem skal være fester av graven?
Det skal alltid være en fester av graven, og festeren må være en person (altså ikke en institusjon eller en familie i fellesskap). Festeren er en juridisk person som kirkevergens kontor forholder seg til når det gjelder gravens bruk og vedlikehold. (Etter at gravferden er gjennomført, blir den som var ansvarlig for gravferden kontaktet av kirkevergekontoret skriftlig, med tilbud om å være fester av graven.) Dette skjer med mindre det allerede er gitt melding om at det er en annen som skal være fester av graven eller at det allerede er en fester av graven fra før. Når det er behov for ny fester av en grav, er det de pårørende som seg i mellom avklarer hvem som skal være fester, på linje med andre spørsmål som avklares i forbindelse med dødsfall og evt arv. Ved uenighet innen familien om hvem som skal være fester, tar kommunen (ved rådmannen) endelig beslutning.

Hva er festeavgiften, og hvor lenge kan graven festes?
Festeavgiften er fastsatt av kommunestyrete etter forslag fra soknerådet. Fra 2012 er festeavgiften kr 200,- pr år for en enkeltgrav. Når man reserverer en grav ved siden av en ny grav, er festetiden 20 år.
Ved fornyelse av festet er festetiden kun 5 år. En grav kan i Sauherad kommune festes i til sammen 40 år. Etter den tid kan kun nærmeste familie feste graven for ytterligere 10 år. Det gjelder ektefelle, barn, foreldre, barnebarn, besteforeldre, oldebarn, oldeforeldre, søsken og like nær inngifte. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging, er det kun barn i første ledd, foreldre, ektefeller og søsken som kan feste den videre; og disse kan feste graven så lenge de selv lever.

Gravminnet
Det er anledning til å sette opp gravminne på graven (evt oppdatere gravminnet med nytt navn). Gravminne bestilles hos et steinhoggerfirma eller hos en av deres agenter, som normalt besørger bestilling og montering. Det er også anledning til å benytte naturstein som gravminne, eller gravminner av annet materiale enn stein. Det er forskjellige regler for gravminnenes dimensjoner på kirkegårdene i Sauherad kommune, regler som firmaene er godt kjent med.
På urnegraver kan gravminner settes opp umiddelbart etter gravlegging, da grunnen som regel er stabil også etter en urnenedsettelse. Men etter at det er gravlagt mennesker i kiste, gjelder altså en regel om å vente seks måneder før gravminnet settes opp, for at gravminnet ikke skal bikke eller velte. Alle gravminner må imidlertid godkjennes for oppsetting av kirkevergen før oppmåling og utsetting kan foretas.

Vedlikehold av graven
Den som er fester av en grav, har ansvaret for at denne graven blir holdt i hevd. Det er altså anledning til å montere gravminne på graven, noe de aller fleste gjør. Graven skal være stelt og i orden; gravminnet være stødig, teksten lesbar osv. Om festeren faktisk steller graven selv, er opp til ham/henne. På tillatelse fra festeren kan hvem som helst stelle graven. Det er også ordninger for at tilsatte på kirkegården kan ta seg av det praktiske gravstellet, mot at festeren betaler for stellet til kirkelig fellesråd, enten fra år til år, eller ved at det avsettes midler på et fondt for en lengre periode. (ikke lengre enn festeperioden for graven)

Registrering
Kirkevergen i Sauherad fører register over alle som blir gravlagt på kirkegårdene i Sauherad. Og det føres register over festere av graver i kommunen. I tillegg førerkirkekontoret register over alle seremonier som foregår i regi av Den norske kirke. Tilsvarende register føres også i andre tros- og livssynssamfunn. Registrene er ikke allment tilgjengelige grunnet personopplysninger som er unntatt offentlighet. Men opplyninger om hvor navngitte personer er gravlagt, vil man normalt kunne få ved henvendelse til kirkevergens kontor. Årlig blir antall gravlegginger og seremonier meldt til sentrale myndigheter og Statistisk sentralbyrå (SSB), til bruk i offentlige statistikker.

Kostnader
Å ta hånd om en avdød, fra dødsfallet til vedkommende er gravlagt, innebærer en kostnad også økonomisk. Som nevnt kan en familie velge å ta det hele og fulle ansvaret for den avdøde selv; stelle vedkommende, klargjøre for gravlegging, ta kontakt med kirkevergens kontor og følge opp alle formaliteter i forhold til andre myndigheter; uten begravelsesbyrå involvert. Der det hentes inn bistand fra begravelsesbyrået, betales det for disse tjenestene etter de takster begravelsesbyråene opererer med.

Den kirkelige medvirkningen til seremonien, samt arbeidet på kirkegården, betales det ikke for, såfremt avdøde hadde bosted i Sauherad kommune. Eventuelle solister som engasjeres eksternt, honoreres direkte. Andre tros- og livssynssamfunn får også statlig støtte til sin virksomhet, og disse følger på tilsvarende eller annen måte opp sine medlemmer og andre som ønsker deres medvirkning ved gravferden.

Kostnader til kremasjon og/eller askespredning påhviler pårørende; mens urnenedsettelsene etter kremasjon er gratis for dem som hadde bosted i Sauherad kommune.
Betaling for gravminne skjer til det steinhoggerfirma en velger å engasjere, for kjøp av gravminne samt navnsetting på dette.

Flere avklaringer
Dersom det er behov for det, kan kirkevergen i Sauherad kontaktes for å avklare andre forhold knyttet til dødsfall og gravferd i Sauherad kommune enn det som er tatt opp i denne informasjonen. Kirkevergen vil også kunne utdype forskjellige forhold som er nevnt ovenfor.

Denne informasjonen er utarbeidet på bakgrunn av Gravferdsloven av 1996, forskriftene til denne loven, kirkegårdsvedtektene for Sauherad,  og de lokale rutinene i Sauherad. Utfyllende opplysninger kan fås ved henvendelse til kirkevergens kontor (35 95 70 80 ) på Kirkekontoret 3812 Akkerhaugen,
epost: kyrkjeverje@sauherad.kyrkja.no  Orienteringen er à jour i forhold til lovverk og rutiner pr juni 2012.

Hva må du huske på når en av de nærmeste er død?
En kort huskeliste
Melde fra til lege.
Avklare hvem som skal være ansvarlig for gravferden (nærmeste pårørende).
Kontakte begravelsesbyrå., og i samtale med begravelsesbyrået å avklare følgende:
-         ønsket tid og for gravferdsseremonien,
-         om det skal legges til rette for syning,
-         om en ønsker begravelse eller kremasjon, evt askespredning,
-         ønske om kirkelig eller annen medvirkning ved seremonien,
-         spesielle ønsker om sanger og musikk,
-         ønske om grav/bruk av festet grav,
-         at fester av den grav som skal benyttes, godkjenner at den blir brukt.

Den som skal forrette ved gravferdsseremonien, kontakter nærmeste pårørende/den som er ansvarlig for gravferden og avtaler tid for sørgesamtale.
Sørgesamtalen foregår normalt i hjemmet.
I nærmeste familie avklares det om det skal være minnesamvær, og rammene knyttet til dette.
Gravferdsseremonien avsluttes når kisten er senket; der kirkegårdsbetjeningen i etterkant fyller graven igjen og pynter med blomster og kranser som fulgte med båren ut på kirkegården.
Rydde graven for blomster og kranser når disse ikke lenger er friske.
Avklare hvem som skal være fester av graven, om dette ikke er avklart tidligere (det kommer brev om dette fra kirkevergen).
Besørge betaling av regningene knyttet til gravferden.
Kontakte steinhuggerfirma for bestilling av gravminne.
Gravminne kan settes opp tidligst seks måneder etter gravleggingen, etter forhåndsgodkjennelse av kirkevergen. For urnegraver kan oppsetting skje tidligere, etter godkjennelse av kirkevergen.
Sørge for beplantning av graven.

Kirkevergen i Sauherad


Her kan du se kommende seremonier eller tidligere gravlagte på kirkegårdene.