Troens mangfold
Gud lengtet etter å være sammen med meg
 
Gud må være glad i vanlige mennesker, siden han har skapt så mange av oss! Vanlige mennesker, men mangfoldige! Vi er jo så forskjellige! Det er så godt å vite at Gud er raus og romslig nok til å ha plass for meg. Det kristne miljøet jeg møtte som tenåring, hadde takhøyde nok for meg. Det at jeg ble tatt imot slik som jeg var, gjorde det mulig for meg å få et glimt av en Gud som elsker og aksepterer.
 
av Berit Bjørnerud
 
En slik Gud med så mye kjærlighet innabords kunne jeg tåle! Ja, mer enn det, en slik Gud måtte jeg bare være på lag med! Da det gikk opp for meg, ba jeg en av mine første bønner, med ordene fra denne sangen:
Gud, kom og vær du i min verden
slik jeg alltid er det i din!
Selv om jeg synder så har du meg kjær,
nå ser jeg hvor riktig det er
at jeg alltid holder din hånd,
slik som du, Herre, holder i min.
Gode Gud, kom du inn
i mitt hjerte og sinn,
du skal aldri mer utenfor stå.
(Kristin Solli Schøien)
 
Relasjonen til Jesus ble viktig for meg. Det var viktig å bli bedre kjent med Jesus – gjennom bibellesning, bønn og studier. Men da jeg begynte å arbeide som prest, skjedde det noe med relasjonen til Gud. I stedet for å søke Gud for min egen del, ble de stille stundene med bønn og bibellesning et sted for å hente påfyll for å ha noe å gi til andre. Jeg ble en formidler, en bro mellom Gud og de andre. Kallet mitt var å gå ut med det jeg hadde sett og hørt. Mine stille stunder ble mer et møte med han som krevde at jeg skulle yte enn møter med Han som elsker. Den nådige Gud ble til arbeidsgiverguden. Dette ble en trussel for troen. Jeg strevde med å finne hjem igjen til den Gud som elsket meg slik jeg er.
 
Veien tilbake fant jeg gjennom den stillheten jeg fikk erfare på retreat. I retreaten ble jeg tatt til side, for å ha stille tid med Gud, i bønn, uten at noe skulle formidles videre. Jeg var der bare som Berit, ikke som presten. Jeg opplevde at det ikke bare var jeg som lengtet tilbake, men at Gud lengtet etter å være sammen med meg. Dette førte meg til åndelig veiledning, og en dypere relasjon med Gud. Dette er som relasjoner flest, den trenger tid og oppmerksomhet for å utvikles.
 
Troens mangfold er for meg at Gud gir seg til kjenne på så utrolig mange forskjellige måter. Ingenting av det menneskelige er ukjent for Gud. Gud er til stede i den hellige, alminnelige hverdagen. Små glimt, små blikk, små utsagn, små ”tilfeldigheter” – det finnes så mange påminninger om Guds kjærlige nærvær. Det har vært viktig for meg både å kunne trekke meg tilbake, og det å leve med beina godt planta på jorda. På denne måten har troen blitt ”jorda”, samtidig som jeg har fått ha en høyere himmel over livet, som gir mening og retning.
 
En kinesisk kvinne har formulert en bønn som jeg gjør til min:
Herre, gjør mitt liv til bønn.
Alt jeg foretar meg, ber til deg:
- Når jeg åpner en dør,
ber jeg om at du må åpne mitt hjerte og bo hos meg.
- Når jeg vasker klær,
ber jeg om at du må rense meg og tilgi meg min synd.
- Når jeg skriver brev,
ber jeg om at du må tale til meg om din sannhet.
- Når jeg tenner et lys,
ber jeg om at du må lede meg til gode gjerninger så jeg kan lyse opp veien til deg for andre.
- Når jeg vanner blomster,
ber jeg om at du må fylle meg med åndelig regn som skaper fornyelse og vekst i mitt liv.
- Når jeg koker tevann,
ber jeg om at du må tenne ild i mitt indre så jeg alltid kan tjene deg med varme for andre.


 
 
 
Bildetekst:
Berit Bjørnerud (44) er prest i Sauherad.  Hun er fra Årnes på Romerike.