Telemark dyreklinikk flyttet til de gamle lokalene til Vegvesenet på Breibekk i 2001.  Før det holdt de til i Felleskjøpets lokaler i Bø. Telemark dyreklinikk kan føre sine røtter langt tilbake i tid.

I Norge har alltid veterinærtjenesten vært privat, men noen distriktsveterinærere var tillagt oppgaver fra det offentlige.  Men nå er disse funksjonen skilt fra hverandre, ingen kan lengre ha to hatter.  Det skal ikke være samme person som gir pålegg og som kan tjene penger på utføre pålegget.  Så de offentlige oppgavene er overlatt til Mattilsynet, og veterinærtjenesten er en rent privat og kommersiell virksomhet. 

Da dyreklinikken var i Bø var det fire veterinærer som drev den sammen.  Tre av disse gikk ved delingen over til Mattilsynet, og Inge Engeland kjøpte aksjene deres.  I dag eier han bedriften og er daglig leder.  Det er ansatt seks veterinærer, fire assistenter, en frisør og en akupunktør i firmaet.  Ikke alle er i full stilling. Telemark dyreklinikk har også en filial på Notodden, som betjenes av de samme personene.

Inge Engeland forteller til Helsing at to av de seks veterinærene til en hver tid er ute i distriktet.  Smådyr som hund, katt og gnagere kommer til klinikken, mens store dyr som hest, ku og gris behandles der de er.  – Vårt journalarkiv inneholder nærmere 7000 smådyr og omtrent 2000 store dyr.  Mange av de store dyrene behandles ofte i flokk, for eksempel grisekull og lam.  Her på klinikken er det mest hunder og katter, men også gnagere som kanin, hamster, mus og rotter. Noen fugler har vi, det er først og fremst papegøyer og undulater.   Vi har hatt både slanger og ape her.  Det er ulovlige dyr i Norge, og det gjør vi eierne oppmerksomme på.  Men vi har taushetsplikt, og går ikke videre med slike saker.  Det er viktig at eiere vet dette, for også ulovlige dyr har krav på førstehjelp ved sykdom.  Det er eierne som gjør noe ulovlig, ikke dyra. 

- I arbeidet her på huset jobber vi mye med forebyggende helsearbeid.  At dyra har god helse gjør at de har det bra, og det er ”god butikk” for eierne.  Vi tror at en årlig helsesjekk er en fornuftig investering. Det sies jo gjerne at ett menneske-år er sju dyre-år.  Så da er det egentlig ikke så ofte å bli sjekket én gang i året.  Vi følger opp vaksinasjonsprogram, og vi får inn en god del dyr for sterilisering.  For han-katter er det god dyrevelferd med sterilisering.  Katten blir roligere, og de streifer mindre.  Det betyr at færre blir kjørt i hjel. De sloss også mindre etter det lille kirurgiske inngrepet, og får dermed mindre med sårskader.  Gjennom sår kan katter får infeksjoner og katte-AIDS.  Det er dokumentasjon for at steriliserte katter lever lenger enn de om ikke har vært under kniven.

- Her på klinikken bruker vi mye tid på tannbehandling.  Det ligger mye god velferd for dyra i å passe på at de har gode tenner.  Vi ser mange ”kjefter” som ser svært vonde ut.  Jeg tror få av oss ville fungert i dagliglivet med slike tilstander i munnen. Mange hunder sliter med tannstein. Men med penicillin, smertestillende medisin og behandling, det være seg plombering eller trekking, så opplever vi at en trist hund forandres til en glad hund.  Det er neste slik at hunder som snubler seg inn er går ut igjen med løftet hode!

- Vi har ansatt en egen hunde- og kattefrisør, og har godt utstyr for vask og stell.  Dette handler ikke bare om forfengelighet.  Det skjer ikke så rent sjelden at man finner andre ting ved dyret mens man driver dette arbeidet.  Ultralyd er en smertefri måte å diagnostisere på, og helt uten bivirkninger.  Det gir oss et godt bilde av hva som er inne i dyret, og brukes mye ved drektighet og når vi leter etter ting i bukorganene.   Vi har også kikkeinstrumenter som vi kan benytte i alle dyrets naturlige hulrom.  Blodprøver fungerer som ved undersøkelser på mennesker.  Vi kan blant annet måle blodsukkeret, diabetes er like vanlig blant dyr som hos mennesker.

- Dyr gir lite uttrykk for smerte. Det kan være flere årsaker til det.  Der vi ser at dyr har store lidelser som det ikke kan gjøres noe med, så har vi mulighet for avliving.

- Den diagnostikk og behandling som skjer her på klinikken er vitenskapelig basert.  Vi er ikke spåmenn som driver med healing.  Også for dyr er det mye alternativ behandling, og vi vet at mange av våre brukere også oppsøker andre behandlingsformer enn det vi driver med.  Vi forholder oss til blod- og urinprøver, og vitenskapelig baserte undersøkelsesmetoder. Vårt utgangspunkt er ikke tro, men viten.  For å kunne gjøre dette trenger vi høyt kvalifiserte fagfolk, gode lokaler og godt utstyr.

- Jeg tenker at Telemark dyreklinikk i dag har den størrelsen den skal ha.  Vi sysler litt med tanke med noe utvidelse på Notodden.  Vi tenker jo også at en stor klinikk, som skulle dekke hele Telemark, kunne gi et større faglig kompetansenivå, og gjøre at man kunne investere i endra bedre utstyr.  Jo større man driver jo flere forskjellige ting kan man få gjort på samme sted, sier veterinær og daglig leder Inge Engeland

-is-

Daglig leder og veterinær Inge Engeland med en pasient på veg ut av narkosen.

Fra venstre: Inge Engeland, Ira, Celine Juve, Hanne Bakaas, Heiko, Ragnhild G Folkestad og Stine Moen.