Det var Rikstrygdeverket som bygde Nordagutu rekonvalesentsted.  På begynnelsen av 70 tallet bygde de flere slike steder, og tanken var at andre skulle drive dem.  De drev selv fram til 1980, da overtok Telemark fylkeskommune.  Etter flere endringer kom sykehusreformen i 1994, og stedet ble overtatt og drevet av Helse Sør.  Så ble det lagt under Sykehuset Telemark, før det i 2005 ble en del av Rikshospitalet/Radiumhospitalet og administrert av spesialsykehuset for rehabilitering i Stavern. Kommende sommer blir Telemark Rehabiliteringssenter på nytt lagt under Sykehuset Telemark.

- Vi vet alt om omorganisering og omstilling, sier Åse Sigurdsen.  Hun ble ansatt som sykepleier i 1979 og har vært daglig leder siden 1985. – Det er inspirerende med endringer. Hadde det bare skapt frustrasjoner så hadde vi vel ikke blitt her.  Men det skal innrømmes at det er mye stress i selve prosessen, det er så mye som skal på plass.  Vi ser positivt på den endring som kommer nå til sommeren, da kommer vi nærmere de avdelingene vi jobber tettest med, på sykehusene i Skien og Tønsberg, forteler Åse til Helsing.

Rehabiliteringssenteret er bygd opp i flere etapper.  Hovedbygget kom altså i 1974.  I 1994 ble det bygd ut en fysikalsk avdeling, og svømmebassenget kom i 1999.  Senere er det bygd ut kontorer og laboratorium.  Bygget som ble reist for å skaffe boliger til de tilsatte, er endret slik at dette i dag er en del av lokalene som senteret bruker i sin daglige drift.  

På Telemark Rehabiliteringssenter er det 45 arbeidsplasser, fordelt på ca 28 årsverk.  Her er sykepleiere, fysioterapeuter, sosionom, leger, kostholdsøkonom, kokker, reinhold, administrasjon og vaktmester.  – Vi er godkjent for å ha kokkelærlig, så nå har vi vår lærling nr. 11. 

I 2008 var det 12.100 liggedøgn på Telemark Rehabiliteringssenter, fordelt på 737 pasienter.  Totalt kan det være 39 brukere på senteret samtidig. 

- Vi har tre hovedgrupper av brukere, forteller styrer Åse.  Den ene er mennesker med hjerte- og karlidelser. Mange av disse kommer rett fra operasjon, på Rikshospitalet eller Feiring, til et to-ukers opplegg her.  Opplegget består av trening og undervisning.  Den andre hovedgruppen er mennesker med ortopediske lidelser.  Også disse kommer som regel fra sykehus etter operasjon. Her er det forskjellige opplegg. Noen blir operert på mandag.  Allerede etter fire timer er det opp av senga.  Så sendes de til Nordagutu på fredag, og her er det rett i trening.  Etter ei uke hos oss blir de sendt hjem.  Andre er litt lengre på sykehuset før de kommer til oss, og har et litt lengre treningsopplegg her.  Men stadig er det press på at behandlingstiden skal være så kort som overhode mulig.  Tidligere var det ikke uvanlig ved hofte- eller kneoperasjoner at opptreningstiden her var 4 til 6 uker etter at man først hadde vært ca. 3 uker på sykehuset.   

- I 2004 var det noen ildsjeler som mente at vi manglet tilbud til mennesker med sykelig overvekt.  Vi tenke at vi hadde noe å tilby på temaet kosthold og ernæring, så et prosjekt kom i gang.  Dette er blitt vår tredje hovedgruppe.  I 2006 ble prosjektet til et permanent tilbud.  Det er et eget team som jobber med dette.  De driver også med dokumentasjon innen dette fagfeltet som handler om livsstil.  Opplegget for brukerne varer over tre år.  Det tar så lang tid  å endre måte å leve på.  Først er brukerne her i 6 uker, med mye trening og undervisning.  Senere er de her ei uke her hvert halvår.  I periodene de er hjemme har de stadig kontakt med oss på mail og telefon.  De som kommer hit er henvist fra sykehuset i Tønsberg, og de er ferdig utredet medisinsk.  Nå er det 140 personer som er inne i dette systemet.  Vi har også noen sykelig overvektige som kommer hit før de skal gjennomføre fedmeoperasjon.  Her får de hjelp til å gå fort ned i vekt, og de forbedes på en slik måte at de kan komme fort tilbake i arbeid igjen.

- Vi har ingen signaler på at det kommer store endringer i nær framtid på måten vi driver på.  Men forandringer kan selvfølgelig komme.  Det handler jo om hva som etterspørres og hva vi pålegges.  En tendens i dagens helsestell er at mer og mer skal behandles lokalt, kommunene får stadig større ansvaret.  Hva dette vil bety for oss er vi ikke helt sikre på.  Men vi har gjennom årene bygd opp en stor kompetanse, og den er det viktig å ta vare på.  Arbeidsstokken vår har vært ganske stabil, og etter hvert har det kommet nye til.  Slik sett er det en god blanding. 

-is-