Men kan fokuset på engler bli feil?  Flytter det oppmerksomheten fra det sentrale til det mer perifere. Ved alle gudstjenester i kirka, og ved nesten alle andre samlinger der også, avsluttes det med at presten lyser velsignelsen:

Herren velsigne deg og bevare deg.

Herren la sitt lyse over deg og være deg nådig.

Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.

4. Mosebok 6, 24

Når det snakkes om å bli tatt vare på og å bli beskyttet, så er det Gud selv som må stå i sentrum. Han som skapte oss i sitt bilde har all sin oppmerksomhet rettet mot oss.  Han som er kjærlighet kan ikke annet enn å elske sin skapning.  Den som elsker tar vare på og bryr seg om den han elsker.

Det er litt flaut å si det, men mitt bilde av Gud har jeg kjøpt på IKEA.   Ei stor rød hjerteformet pute med lange armer.  Ei pute jeg kan hvile på.  Ei pute som kan omfavne meg.  Et stort hjerte som slår for meg, og for alle andre, og for verden.  For meg et sterkt og sant bilde av Gud.  Hos Ham kan jeg hvile.  Av Ham kan jeg bli omfavnet og holdt fast. Ikke mot min vilje, men for å skape trygghet.

Velsignelsen.  Det som oppsummerer alt.  Uansett hvem du er eller hvordan du er: Gud har sine øyne, sitt blikk, all sin oppmerksom, – hele seg rettet mot deg.  Og mot meg.  Mot oss.  Han møter oss med nåde: med tilgivelse i stedet for straff.

Og fram for alt: han vil gi oss fred.  Fred med oss selv, fred med hverandre og fred med seg. Fred!

Så må englene gjerne få være der.  Som Guds hjelpere.  Som Guds budbringere. Som dem som bare kan være der fordi Gud vil det. Det viktige er at vi snur oss mot Ham som alltid ser etter oss for å velsigne oss, som vil bevar oss, som vil møte oss med nåde, og som vil gi oss fred.

Ivar Solbu