- Jeg føler meg hjemme hos dere, sa Irene, - takk for at dere tar så vel i mot meg.  Hun ville også takke Kirsti og Torbjørn Omholt for at de på et tidlig tidspunkt hadde komme inn i livet hennes, og på den måten vært med på å gjøre henne til den hun er i dag.  Torbjørn og Kirsti bodde på begynnelsen av 70 tallet i Lusaka i Zambia.  Torbjørn var lærer på en jenteskole i byens fattigs del, og der traff han Irene første gang. Hun var elev på skolen.

- Målet for ECLOFs virksomhet er å hjelpe enkeltpersoner og grupper til å komme i gang med virksomhet som kan bringe dem ut av fattigdommen.  Pengene vi låner ut får vi fra kirker i USA, Canada og Europa.  Kirkens Nødhjelp i Norge er en av våre største bidragsytere.  Da ECLOF var inne i en svært vanskelig periode for noen år siden var Kirkens Nødhjelp en av de viktigste pådriverne for at vi skulle kunne videreføre arbeidet vårt, fortalte Irene Banda Mutalima på kirkekaffen etter gudstjenesten. 

For å beskrive arbeidet trakk Irene fram tre eksempler.  I en landsby i Uganda hadde de gitt lån slik at hver familie fikk mulighet til å kjøpe éi ku.  I betingelsen for å få lån lå det en avtale om at den første kalven kua fikk skulle gis videre til en annen fattig familie.  På den måten ble dette en gave som gikk videre.  Hver familie fikk nå mulighet til fersk melk hver dag, noe som bedret kostholdet.  Etter hvert som det kom flere kalver ble det overskudd på melk.  Det ble dannet et kooperativ som samlet inn overskuddsmelka og videreforedlet den til ost og smør.  Disse produktene kunne selges på markedet.  Kumøkka ble tatt vare på.  Den ble samlet i tette konteinere.  Gassen som ble skapet i gjæringsprosessen kunne brukes til oppvarming, belysning og til å koke på.  Når gjæring var ferdig ble møkka brukt til kompost, som igjen ga bedre avling.

I Colombia fikk en del bønder lån til å komme i gang med tomatproduksjon.  Da Irene besøkte prosjektet ble hun overrasket over at bøndene dyrket tomater både på friland og i veksthus.  De forklarte at det som var på friland var det de brukte selv.  De tomatene var nok best på smak, men avlingen var avhengig av vind og vær.  I veksthusene hadde man full kontroll på produksjonen, tomatene derfra ble solgt videre.  Etter hvert organiserte produsentene seg slik at de hadde kontroll på produksjonskjeden hel fra produsent til forbruker.  Ingen penger ble borte til fordyrende mellomledd.

I Uruguay fikk bønder lån slik at de kunne starte kyllingproduksjon for en stor kjede.  Ved et besøk hos en av disse produsentene opplevde representanten fra ECLOF at en funksjonshemmet mann begynte å synge en sang på engelsk. Sangen beskrev hvor viktig ECLOF er for de fattige.  Mannen manglet armer, så han spilte gitar med beina.  Selv trengte han penger slik at han kunne komme seg på et musikkurs for funksjonshemmede i Bolivia.  Han fikk lån, og i dag kan ha brødfø seg og sin familie gjennom inntekter fra musikken sin. 

- Jeg opplever så mange historier som varmer hjertet mitt, sa Irene Banda Mutalima.  – Mennesker har tanker og planer for hvordan de kan forbedre livet sitt.  Men uten kapital kommer de ingen vei.  De ser og de vet, men de mangler det lille som kan få det hele i gang.  I Uganda var det noen kaffebønder som i økonomisk desperasjon solgte blomstene på kaffebuske til oppkjøpere, et slags forhåndssalg.  For svært dårlig betaling stelte de så blomstene fram til ferdig avling.  Oppkjøperne fikk svært billig arbeidskraft.  Disse bøndene fikk hjelp slik at de kunne slippe å selge før kaffebønnen var modne.  De fikk også hjelp til å organisere seg på en måte slik at de kunne føre reelle forhandlinger med oppkjøperne.  I stede for å selge kaffeblomstene er målet at den enkelt skal får mest mulig kontroll fra såfrø til kaffekopp.  Utviklingsmulighetene er store.  Vår oppgaver er å samarbeide med de fattige.  Vi må spørre: hva kan vi hjelpe dere med.  Vi skal ikke fortelle hvordan ting skal være.  Det er ikke vår kompetanse.

- Jeg ønsker å takke dere på vegne av de som har kommet i gang med virksomhet som kan forbedre deres liv, sa Irene Banda Mutalima.

-is-

Bildetekst:

Irene Banda Mutalima sammen med Kirsti og Torbjørn Omholt i Sauherad kirke